Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_9378} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Litt trist bilde som gir meg den følelsen som formidles for denne folkegruppen. Enslig og stusselig. Han ble nesten seende ut som et spøkelse.
Jan Rune B.
Meget bra gjengivelse av tung betong arkitektur, fint lys og glimrende komposisjon.
Vurdert som portrett, synes jeg personen(e) i bildet blir litt for utflytende, vanskelig å se om det er en eller flere personer i bildet. Jeg tror bildet hadde blitt bedre hvis personen hadde vært ''halveis så utflytende '' som nå, eller enda mer slik at det bare ble en ''skygge''.
JRB ::)
Avsluttet .
Muren er gjengitt utrolig bra, med farger skarphet og linjer.
Fin idè og bra utført.
mvh/MR
Birna R.
Noen strøtanker i samband med dette og andre bilder:
For det første, det ''beste kamera'' er det du til enhver tid har med deg *og* bruker. Jeg knesetter dette ved alle kursene mine, så sannerlig får jeg leve opp til prinsippet selv. I dette tilfellet et klumpete og uhåndterlig 4x5'' teknisk kamera, siden jeg skulle holde på med dokumentasjonsfotografering denne dagen, og maksimal teknisk kvalitet var ønskelig. Sosialrealisme i 4x5'' er lettere sagt enn gjort (men har dog vært gjort adskillige ganger før), og motivet - som overhodet ikke hadde noe med det jeg ellers holdt på med den dagen - kom bare plutselig. Jeg hadde tatt eksakt samme utsnitt og antakelig endt opp med temmelig likt bilde om jeg hadde brukt digitalkamera, småbilde, engangskamera, eller som her, 4x5'' bladfilm. Gevinsten ved 4x5'' var i dette tilfellet den ekstremt klare gjengivelsen av tekstur (stofflighet)i betongflatene. Slikt er det bare storformatkameraet som behersker fullt ut. Artig å se forresten at den tekniske kvaliteten ''skinner igjennom'' selv ved websidens krympete format.
Det andre er: hvorfor tar jeg slike bilder? Er dette noe for en naturfotograf? Åpenbart ja, siden jeg har tatt det, og jeg ser i arkivet mitt at slike bilder har jeg holdt på med ved siden av naturbildene i titalls år. Visuell kommunikasjon bør ikke skje innenfor avgrensete båser, bilder taler et (nokså, men ikke helt) universelt språk.
Det tredje dreier seg om hvorfor bildet er plasert i kategorien ''portrett''. Jeg fant det helt naturlig, ''portrett'' kan være i en overført betydning, og tilstanden snarere enn subjektet var det sentrale i bildets idé. Vedkommende (som jeg hadde en hyggelig samtale med etterpå) er én av de tallrike slitere hvis innsats vi alle nyter godt av, og som forblir anonyme hele sitt liv. Akkurat så uidentifiserbar og ''utflytende'' som han fremstår her. Miljøsettingen var ikke tiltenkt, men var dog der og passet perfekt inn.
Som siste punkt i denne kommentaren: mitt bildebyrå (Samfoto) satser nå på digitale bilder og digital distribusjon av bilder. Derfor går jeg gjennom bildearkivet mitt og skanner mye rart for tiden. Noen av disse bildene vil dukke opp på fotodotno med tid og stunder. Som skyggebilder fra en naturfotografs hverdag.
Tom B.
Bra bilde Bjørn. Jeg kunne nok tenkt meg personen noe tydeligere og jeg ville vel forsøkt å fjerne grafittien, men historien fungerer likevel. Jeg hadde hatt en bedre stund med det uten leksjonene dine, men de kan jeg selvfølgelig bare hoppe over..
Birna R.
Ja Tom, de er nok bare for spesielt interesserte og de inkluderer ikke deg ,det vet jeg fra før. Men positivt at du likte resultatet.
Hans- Georg S.
Får en følelse av ensomhet i en tung betongkonstruksjon. Bevgelsesuskarpheten til ''pensjonisten'' og dybdevirkningen i bildet passer motivet.
Carsten A.
Litt tungsindig, miljøet er så ekte som bare det (herunder, desverre, med grafitti, i den nitriste betongtunellen). Personen er også etter min mening noe for utflytende - men det holder vel likevel. Joda, formatet ''skinner igjennom'' i mer enn én forstand.
MVH CA
Torbjørn V.
Not my cup of tea,' som en svenske jeg vet om pleier å si! Jeg syns det ble for kjølig og, som CA sier, at personen ble for utflytende.
Birna R.
Vi kan ikke gjøre alle til lags. Får holde med noen.
Torbjørn V.
Det er sånn det skal låte. En god 'vinner' og en god 'taper'--det burde vi alle være!
Aleksander J.
Kan vel heller ikke si jeg falt for dette. Det blir for ordinært og hverdagslig til at motivet fenger meg. Jeg ville dessuten foretrukket en mer konkret gjengivelse av minstepensjonisten din, han flyter for mye ut.
Fredrik T.
Super-angulon 90mm f/8
Innstillinger Blender f/16
Hva er dette ??
Likte bildet svært godt.
Sosial realisme er et tema jeg liker.
Det krever endel av fotografen å skildre slike miljøer. Men jeg synes slike bilder bør være uten tittel, snakke for seg selv. Det blir gjerne litt vanskelig med dette bildet, da denne ''minstepensjonisten'' er litt diffus/utviska.
Skal forøvrig besøke et alders hjem og en bolig for psykiskutviklinghemmede mennesker i løpet av våren. For å dokumentere den psykososiale ned rustningen av Norge.
Mvh
Fredrik
Birna R.
FT: blender 16 er vel blender 16 uansett format? Og Super-angulon er et meget velkjent design i storformatvidvinkler. Laget av Schneider om jeg ikke husker feil.
Min minstepensjonist var noe utvisket, ja, så titlen på bildet var viktig. Kasnskje skulle han være tydeligere, eller ikke? Sannerlig om jeg vet. Jeg har jo ingen alternativer, siden bladfilm i 4x5'' format ikke lar seg eksponere (og skifte) i noe som liknet det vi er vant til (forvent med) fra dagens motordrevne kamerahus.
Bildet har holdt seg over tid og det er dén testen jeg stoler mest på.
Fredrik T.
Beklager hvis jeg missforstod men er objektivet fast f/8 og så er blender satt til f/16. Det var bare det jeg stusset litt over.
Liker bildet av ''Mistepensjonisten'' veldig godt. At han er litt ''blury'' er bare en smaks sak.
Det at noen liker et bilde og at noen ikke liker det er jo bare bra. Liker alle det bler det kommersielt, liker ingen det ja så...
Individualismen lenge leve.....
Mvh
Fredrik
Birna R.
Objektivet er en 90 mm med lysstyrke f/8. Altså største blender er f/8. Det var innstilt på f/16, hvor det tegner vanvittig skarpt (adskillig bedre faktisk enn mange småbildeobjektiver jeg har sett).
For å rydde opp i andre evt. mistforståelser: At noen liker og andre ikke liker ett bilde synes jeg personlig er optimalt. Ja nettopp, optimalt. Det oppfatter jeg slik hen at folk ikke stiller seg likegyldig, de tar en beslutning i forholdet til bildet.
For å følge akkurat den tankegangen helt ut, og trekke inn andre fagfelt enn fotografi, så kunne man definere det *perfekte* bildet som ett bilde likt av 50% av tilskuerne og mislikt av de øvrige 50% (Shannon-Wieners entropiprinsipp).
Magnus Knutsen B.
Jeg likte dette bildet veldig godt og hadde nok likt det enda bedre uten tittel.
Det spiller forøvrig liten rolle. Jeg har vært innom og kikket på det flere ganger uten å bli helt ferdig med det. Som portrett mener jeg det har nærmest 'alt'. At minstepensjonisten din er utflytende synes jeg bare forsterker bildeopplevelsen.
Vanvittig bra!
Tina E.
Likte bildet, jeg !
anita p.
Dette fotografiet pirrer tydeligvis både fantasien og meningsdannelse hos mange, inkludert meg. Og ettersom skapelse av engasjement er målet for all formidling er det hevet over enhver tvil at dette er et fortreffelig foto!
John Agnar S.
Dette er faktisk et bilde som gjør seg i 2x3 cm, kanskje et motiv for frimerke? Denne kommentaren er faktisk et kompliment, tro det eller ei.
....John
Loke H.
Stemmer det at denne ''minstepensjonisten'' bruker sykkel (og hjelm) for aa kjope kattemat paa butikken....?
Birna R.
Nei.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Vurdert som portrett, synes jeg personen(e) i bildet blir litt for utflytende, vanskelig å se om det er en eller flere personer i bildet. Jeg tror bildet hadde blitt bedre hvis personen hadde vært ''halveis så utflytende '' som nå, eller enda mer slik at det bare ble en ''skygge''.
JRB ::)
Fin idè og bra utført.
mvh/MR
For det første, det ''beste kamera'' er det du til enhver tid har med deg *og* bruker. Jeg knesetter dette ved alle kursene mine, så sannerlig får jeg leve opp til prinsippet selv. I dette tilfellet et klumpete og uhåndterlig 4x5'' teknisk kamera, siden jeg skulle holde på med dokumentasjonsfotografering denne dagen, og maksimal teknisk kvalitet var ønskelig. Sosialrealisme i 4x5'' er lettere sagt enn gjort (men har dog vært gjort adskillige ganger før), og motivet - som overhodet ikke hadde noe med det jeg ellers holdt på med den dagen - kom bare plutselig. Jeg hadde tatt eksakt samme utsnitt og antakelig endt opp med temmelig likt bilde om jeg hadde brukt digitalkamera, småbilde, engangskamera, eller som her, 4x5'' bladfilm. Gevinsten ved 4x5'' var i dette tilfellet den ekstremt klare gjengivelsen av tekstur (stofflighet)i betongflatene. Slikt er det bare storformatkameraet som behersker fullt ut. Artig å se forresten at den tekniske kvaliteten ''skinner igjennom'' selv ved websidens krympete format.
Det andre er: hvorfor tar jeg slike bilder? Er dette noe for en naturfotograf? Åpenbart ja, siden jeg har tatt det, og jeg ser i arkivet mitt at slike bilder har jeg holdt på med ved siden av naturbildene i titalls år. Visuell kommunikasjon bør ikke skje innenfor avgrensete båser, bilder taler et (nokså, men ikke helt) universelt språk.
Det tredje dreier seg om hvorfor bildet er plasert i kategorien ''portrett''. Jeg fant det helt naturlig, ''portrett'' kan være i en overført betydning, og tilstanden snarere enn subjektet var det sentrale i bildets idé. Vedkommende (som jeg hadde en hyggelig samtale med etterpå) er én av de tallrike slitere hvis innsats vi alle nyter godt av, og som forblir anonyme hele sitt liv. Akkurat så uidentifiserbar og ''utflytende'' som han fremstår her. Miljøsettingen var ikke tiltenkt, men var dog der og passet perfekt inn.
Som siste punkt i denne kommentaren: mitt bildebyrå (Samfoto) satser nå på digitale bilder og digital distribusjon av bilder. Derfor går jeg gjennom bildearkivet mitt og skanner mye rart for tiden. Noen av disse bildene vil dukke opp på fotodotno med tid og stunder. Som skyggebilder fra en naturfotografs hverdag.
MVH CA
Innstillinger Blender f/16
Hva er dette ??
Likte bildet svært godt.
Sosial realisme er et tema jeg liker.
Det krever endel av fotografen å skildre slike miljøer. Men jeg synes slike bilder bør være uten tittel, snakke for seg selv. Det blir gjerne litt vanskelig med dette bildet, da denne ''minstepensjonisten'' er litt diffus/utviska.
Skal forøvrig besøke et alders hjem og en bolig for psykiskutviklinghemmede mennesker i løpet av våren. For å dokumentere den psykososiale ned rustningen av Norge.
Mvh
Fredrik
Min minstepensjonist var noe utvisket, ja, så titlen på bildet var viktig. Kasnskje skulle han være tydeligere, eller ikke? Sannerlig om jeg vet. Jeg har jo ingen alternativer, siden bladfilm i 4x5'' format ikke lar seg eksponere (og skifte) i noe som liknet det vi er vant til (forvent med) fra dagens motordrevne kamerahus.
Bildet har holdt seg over tid og det er dén testen jeg stoler mest på.
Liker bildet av ''Mistepensjonisten'' veldig godt. At han er litt ''blury'' er bare en smaks sak.
Det at noen liker et bilde og at noen ikke liker det er jo bare bra. Liker alle det bler det kommersielt, liker ingen det ja så...
Individualismen lenge leve.....
Mvh
Fredrik
For å rydde opp i andre evt. mistforståelser: At noen liker og andre ikke liker ett bilde synes jeg personlig er optimalt. Ja nettopp, optimalt. Det oppfatter jeg slik hen at folk ikke stiller seg likegyldig, de tar en beslutning i forholdet til bildet.
For å følge akkurat den tankegangen helt ut, og trekke inn andre fagfelt enn fotografi, så kunne man definere det *perfekte* bildet som ett bilde likt av 50% av tilskuerne og mislikt av de øvrige 50% (Shannon-Wieners entropiprinsipp).
Det spiller forøvrig liten rolle. Jeg har vært innom og kikket på det flere ganger uten å bli helt ferdig med det. Som portrett mener jeg det har nærmest 'alt'. At minstepensjonisten din er utflytende synes jeg bare forsterker bildeopplevelsen.
Vanvittig bra!
....John