Å den som var en løvetann
Tekst og musikk: Alf Prøysen og Alf Cranner

Å den som var en løvetann som sto i skitt og sølevann I Bispegata tre.
Den aller første løvetann som blusset bak et søplespann i Bispegata tre
Så noen kunne plukke meg, og noen skulle være deg.
Du festet meg ved blusen din og trippet ut i sol og vind
og jeg fikk være med

Jeg skulle føle kroppen din Bak utsalgsstoff av musselin da vi gikk gaten ned.
Og tro jeg var en diamant Mot blusens tynne blondekant og alle skulle se
Din lange travle arbeidsdag, så hørte jeg ditt hjerteslag.
Om kvelden gikk du trette skritt, i trappen opp til rommet ditt
og jeg fikk være med

Så gikk du inn og vrengte kjolen Vasket hender, hals og kinn for solens hete brann
Din omsorg er som kvinners flest Du hentet det jeg trengte mest, et eggeglass med vann
Så får jeg plass ved sengen din, og ser på at du sovner inn.
Og utenfor er natten blå, en løvetann kan lykken nå
så over all forstand.

http://WWW.pbase.com/kneppen